Alle ønsker å krangle NFT-er vs tokens. Sannheten er: det er feil spørsmål. Det virkelige spørsmålet er hvilken rolle hver enkelt bør spille i en spilløkonomi. Fordi de ikke er det samme verktøyet, og de var aldri ment å være det. Når folk spør om NFT-er eller tokens er det bedre grunnlaget for spilløkonomier, er det ærlige svaret at det kommer an på. Ulike primitiver tjener forskjellige formål. NFT-er passer naturlig med eierskap og identitet. De representerer avatarer, prestasjoner, progresjon og sjeldent tyvegods. De skaper minner og identitet. De beveger seg saktere, noe som gir friksjon. Men friksjon kan være sunt. Det får folk til å holde og tenke seg om to ganger før de snur. Ulempen er at NFT-er ofte trender mot null når spillet ikke klarer å lansere eller opprettholde momentum. Likviditeten er tynn, og når hypen avtar, tørker annenhåndsmarkedene opp. Spillere kan bli sittende fast med eiendeler som aldri finner en kjøper. Tokens passer naturlig med hastighet. De jobber for belønningsløkker, daglige insentiver, håndverksressurser, topplisteutbetalinger og markedslikviditet. En fungibel enhet er enkel å distribuere og enkel å handle. Men uten sterke synk og konsekvent etterspørsel, spiraler tokens inn i salgspress. Og når spillere føler seg brent på et kjøp fordi prisen beveget seg nedover neste dag, kollapser utgiftene. Sannheten er at de fleste innfødte spilltokens aldri var nødvendige. De forteller deg ikke så mye utover hvem som dumper den uken. Likevel, når de er godt utformet, kan tokens drive systemer som ville være vanskelig å kjøre på NFT-er alene. De kan drive aktivitet på måter NFT-er ikke kan. Staller eller kjedetokens som ETH og SOL kan noen ganger erstatte behovet for et innfødt token helt. De gir stabilitet for betalinger og fjerner spekulativ bagasje. Piksler som flytter belønninger til USDC er et tydelig eksempel. NFT-er, derimot, er signal. Hvis de handler, betyr det vanligvis at spillet har trekkraft. Hvis de er døde, er spillet det også. Samtidig åpner app-tokens for mer kontroll for utviklere og kan låse opp eksperimenter som staller alene ikke kan. Hybrider som ERC-404 lar til og med NFT-er og tokens konverteres til hverandre. Det gir likviditet samtidig som identiteten opprettholdes. Men styring av symbolsk? Fortsatt et meme. Spekulanter er ikke bedre designere. De fleste spillere har liten interesse for styring i det hele tatt. Et kuratert spillråd er mer verdifullt enn en åpen symbolsk avstemning. De sterkeste modellene vi har sett holder det enkelt: - NFT-er for eierskap, progresjon og identitet. - Stablecoins eller kjedetokens for betalinger. - Native tokens bare når spillsløyfen virkelig krever det. Balansen skifter avhengig av sjanger. En MMO med tung handel kan omfavne token-volatilitet som spill, mens et uformelt skytespill kanskje bare trenger skinn som NFT-er og betalinger i USDC. Det som dukker opp er ikke en «NFT-er eller tokens»-debatt, men en «hvilken rolle skal hver enkelt spille»-diskusjon. NFT-er utmerker seg der unikhet og tilhørighet betyr noe. Tokens utmerker seg der hastighet og likviditet betyr noe. Begge kan svikte når de boltes på uten formål. Begge kan fungere når de brukes med hensikt. Til syvende og sist bryr ikke spillerne seg om perfekt tokenomics eller abstrakte argumenter. De bryr seg om hvorvidt eiendelene de har føles meningsfulle og om valutaene de bruker føles rettferdige. NFT-er føles som artefakter - det du husker, flekser og bærer med deg. Tokens føles som mynter i lommen. Nyttig, men ikke minneverdig. De beste økonomiene er de der hver av dem brukes bevisst, ikke som standard. Det er det virkelige grunnlaget. Dette er avledet fra en av våre spørsmål om ukens diskusjoner vi har i discord, i ekte Wolves-stil. Transparent, kritisk, konstruktiv. Hvor sitter du i debatten – foretrekker du NFT-er eller tokens?